Gunstig intelligens?

Kronikk i Fredrikstad Blad 27.12.2019

I høst fikk jeg en forespørsel fra Fredrikstad Næringsforening om jeg kunne holde et foredrag om kunstig intelligens på Fredrikstadkonferansen. Det var en hyggelig forespørsel, og jeg svarte ja. Senere fikk jeg en e-post hvor tittelen på foredraget jeg skulle holde var ”Gunstig intelligens”. Jeg skrev et raskt svar tilbake at det nok var en skrivefeil i tittelen, at det var ”kunstig intelligens” jeg hadde tenkt å snakke om. Men der tok jeg feil. Det var ingen skrivefeil. Fredrikstad Næringsforening ville gjerne vite hvordan næringslivet kunne nyttiggjøre seg av kunstig intelligens. Og til syvende og sist er det jo det teknologi handler om: hvordan vi kan bruke teknologi på en bærekraftig måte, til menneskets beste. Er kunstig intelligens gunstig intelligens?

Fagfeltet er ekstremt fascinerende, og det utvikler seg i et forrykende tempo. Og, som vår digitaliseringsminister Nikolai Astrup liker å legge til, ”samtidig vil utviklingen aldri gå så sakte som den gjør nå”.

Det siste året har kunstig intelligens for alvor vist resultater innenfor helsesektoren. Fra bilder kan algoritmer basert på kunstig intelligens nå gjenkjenne og avgrense mange krefttyper like godt eller bedre enn erfarne radiologer. Erik Fosse, leder av Intervensjonssenteret ved Rikshospitalet, kommenterte Stortingsmeldingen om helsenæringen denne våren. Han fortalte om den moderne operasjonssal, kunstig intelligens og om hvordan det medisinske fagfeltet er i ferd med å endre seg. ”Vi står overfor et paradigmeskifte på linje med da hesten ble erstattet av bil”, sa han.

Dette paradigmeskiftet har bakgrunn i de enorme datamengdene vi kan høste, og bruk av kunstig intelligens for å forstå mønstre i disse datamengdene. Dermed får vi også en økt mulighet for persontilpasset behandling. Brystkreft er ikke lenger brystkreft og prostatakreft er ikke lenger prostatakreft. Man har funnet forskjellige kategorier av disse krefttypene, og de forskjellige kategoriene kan kreve forskjellige former for behandling. I tillegg tar man pasientens data og genetikk med i regnskapet, og det åpner seg et mangfold av muligheter for persontilpasset behandling, der du kan få den behandlingen som har størst virkning for akkurat deg. Utviklingen innen radiologi, genetikk, sensorteknologi og en rekke andre områder muliggjør innsamling av enorme mengder pasientdata. Dette, i kombinasjon med kunstig intelligens, gir både sikrere diagnoser og er fundamentet for slike skreddersydde behandlinger.

For å ta et annet eksempel på kunstig intelligens som står meg nær, så kan jeg nevne automatiske oversettere. For hva gjør man når man plutselig har en russisk fristilbryter i huset, som skal bo hos deg i tre uker, og som ikke kan engelsk? Jo, man sier ”OK, Google, kan du være min oversetter til russisk” til telefonen. Når man så sier ”Er du sulten?”, sier telefonen noe uforståelig, og den russiske bryteren smiler, sier ”da” tilbake, og maten kan serveres.

Den generelle internettopplevelsen ville også vært helt annerledes uten kunstig intelligens. Når Google rangerer svarene på dine søk, er det kunstig intelligens som ligger bak. Det samme gjelder hva som kommer øverst i din Facebook-feed, hvilke filmer du får foreslått på YouTube, Netflix eller TikTok, og hvilke reklamer som dukker opp i nettleseren din. Disse tjenestene kjenner deg nesten bedre enn du kjenner deg selv, noe som kan gi deg en god, personifisert opplevelse, men som så klart også kan misbrukes. Du kan bli manipulert, og ”falske nyheter” har blitt et velkjent uttrykk som særlig har fått mye oppmerksomhet etter det amerikanske presidentvalget. For slik er det med all teknologi: vi får superkrefter. Disse kreftene kan brukes eller misbrukes, og det er derfor viktig at de kontrolleres.

De siste årene har etikken rundt kunstig intelligens fått mye oppmerksomhet. Man forstår for eksempel ikke helt hvordan den kunstige intelligens-algoritmen kommer fram til om et MR-bilde viser kreft eller ikke. Dette blir betegnet som sort-boks problematikken i fagfeltet, og det kan være etiske utfordrende, særlig dersom algoritmene skal gjøre beslutninger der det er naturlig å gi en begrunnelse. Man har også sett at kunstig intelligens-algoritmer kan diskriminere, både på bakgrunn av kjønn og hudfarge. Amazon oppdaget at algoritmene kjønnsdiskriminerte da de brukte kunstig intelligens i ansettelsesprosedyren sin, og nylig ble det publisert en artikkel i Science som viste at millioner av sorte amerikanere har blitt diskriminert av en algoritme brukt i amerikansk helsevesen, slik at sorte har fått dårligere oppfølging og behandling enn hvite.

Men man kan snu på det. Grunnen til at kunstig intelligens-algoritmer er diskriminerende er gjerne at de er trent opp på eksisterende data. Data er ikke nøytrale. Data er registreringer av det som har vært. Menneskeheten har en lang historie med diskriminering, utført av mennesker. Kunstig intelligens gir nå diskrimineringen nytt fokus. For vi tolererer ikke at algoritmer diskriminerer. Dette nye fokuset kan derfor brukes aktivt til å rette opp i diskrimineringen. Som Sendhil Mullainathan skriver i New York Times: ”Diskriminerende algoritmer er lettere å fikse enn diskriminerende mennesker.” Hvis vi har fokus på riktig bruk av kunstig intelligens, vil kunstig intelligens uten tvil være gunstig intelligens, kanskje den mest gunstige teknologiene menneskeheten har skapt. Det er opp til oss.