Det er besluttet at jernbanen skal gå
gjennom både Sarpsborg og Fredrikstad sentrum. Andre forslag til trasé, langs
E6 eller over Rolvsøy, er forkastet for lenge siden. Blir det mer mas og flere
omkamper nå så står vi i fare for å falle ut av gjeldende Nasjonal transportplan.
Selv tilhører jeg gruppen som har vært
enig i valget om at toget skal stoppe i sentrum av begge byer. I tillegg bor
jeg i området like ved den planlagte Grønli stasjon, og jeg er togpendler, så for
meg vil den foreslåtte løsningen være glimrende. Så hvorfor skriver jeg ”fortidens jernbanetrasé”? Fordi en revolusjon i samferdsel er i gjære. Så vidt meg
bekjent har denne revolusjonen ikke blitt hensyntatt under planleggingen, hverken
av jernbanetraséen eller de store, nye veiprosjektene i Nedre Glommaregionen. På
trappene står en game changer: selvkjørende biler.
Da det ble vedtatt at den nye jernbanen
gjennom Fredrikstad-Sarpsborg skulle ha stasjoner i begge byers sentra var
selvkjørende biler en utopi få tok seriøst. Dette har forandret seg. Det er nå
like før selvkjørende biler og minibusser slippes løs på enkle veistrekninger
rundt om i verden. I løpet av relativt kort tid vil de slippes løs i trafikken
generelt. Spørsmålet er ikke om det
kommer selvkjørende biler og minibusser, spørsmålet er om det tar 2 år eller 30
år før selvkjørende biler er vanlig.
Slik jeg ser det er vi i ferd med å gå i
den klassiske fellen nok en gang, ved at vi planlegger morgendagens prosjekter
basert på gårsdagens teknologi. For hva var det folk ønsket seg på tiden da Edison
oppfant lyspæren? De ønsket seg stearinlys som var enda mer lyssterke, billigere
og varte lenger. Hva var det folk ønsket
seg på tiden da Henry Ford begynte å produsere biler? De ønsket seg raskere og
sterkere hester. Bedre hestemøkkhåndtering. Kun et fåtall så for seg de store
omveltningene bilen og lyspæren ville medføre. Og nå planlegges jernbane og
veier i Nedre Glommaregionen, såkalt hundreårsprosjekter, så vidt meg bekjent
uten å utrede, uten en gang å nevne eller tenke tanken om, hvordan selvkjørende
biler vil forandre samferdselen i regionen.
Så hvordan vil selvkjørende biler og busser
påvirke samferdselen? I stedet for store busser som går hvert kvarter vil det
være mindre enheter som går kontinuerlig, hvert minutt. Flere vil antakelig
bruke disse flåtene av små kollektive kjøretøy. Kjøretøyene vil bli mer
individualisert, med langt flere stoppesteder, kanskje vil de til og med hente
deg der du bor. Hvis vi tør våge, rent teoretisk, å tenke oss en stasjon på
Rolvsøy, så vil et scenario med en flåte av selvkjørende kollektive biler gjøre
at omtrent 100 000 mennesker i Nedre Glommaregionen vil kunne gå ut i veien,
bli plukket opp av en selvkjørende bil, og være på Rolvsøy stasjon i løpet av 10
minutter. Med andre ord kortere tid enn det de fleste togpendlere bruker på å
gå eller sykle til togstasjonen i dag. For ikke snakke om alle de som hver
morgen pendler inn til våre bysentra med bil for å ta tog til Oslo – en totalt
ulogisk retning å pendle da morgentrafikken inn til våre bykjerner bør være
forbeholdt de som faktisk må inn til byene.
Olli, en liten, selvkjørende buss som er i ferd med å slippes ut på utvalgte steder i byer som National Harbour, Las Vegas, Miami, Berlin, København og Canberra. Link |
Når planleggingen har tatt år på år på år
på år, og det nå synes klart at det kommer til å komme en game changer før
prosjektet er ferdigstilt, mener jeg man i det minste må ta en rask og kort
utredning på om dette momentet forandrer grunnlaget for beslutningen om at
jernbanen skal gå innom begge bysentra. Å bygge togstasjoner i og jernbane
gjennom Fredrikstad og Sarpsborg sentrum er dyrt, det er svært mange private og
offentlige bygg som må rives, til og med
en stor skole må jevnes med jorden, og da må man være sikker på at dette
sentrumsalternativet er langt bedre enn alternativene, for eksempel med felles stasjon
på Rolvsøy.
For meg har åpenbaringen om at
selvkjørende biler snart blir en realitet totalt snudd dette på hodet: med
selvkjørende biler er det ikke bare slik at sentrumsalternativet ikke er så mye
bedre at det rettferdiggjør raseringen av langt flere bygg og boliger, jeg
mener at Rolvsøyalternativet faktisk vil være bedre, også dersom man ser på
kollektivtilbudet uavhengig av de ekstra utgiftene og ekspropriasjonene som
sentrumsalternativet fører med seg. Med selvkjørende biler må toget konkurrere
på tid. Det må være raskt. For hvis Sarpinger som pendler til Oslo likevel bruker
selvkjørende bil inn til togstasjonen, hva er incentivet for at de skal ta
toget fra Sarpsborg hvis det går fortere å kjøre selvkjørende bil inn til Råde
og hoppe på toget der? Og hvorfor skal de ikke kjøre hele veien inn til Oslo?
Gjennom en helhetlig planlegging av
jernbanestasjon, ny 109-vei og ny bro over Glomma, vil Nedre Glommaregionen
kunne bli Norges spydspiss i kollektivtransport, med selvkjørende minibusser og
biler som går mellom byene og som mater toget. Dette vil bringe med seg lokale, innovative arbeidsplasser, noe
området sårt trenger.
Med store, nært forestående veiprosjekter
i Bypakke Nedre Glomma, ny 109-vei og ny bro over Glomma, samt ny jernbanetrasé,
bør Ketil Solvik-Olsen sette ned en gruppe bestående av representanter fra
Jernbaneverket, Statens Vegvesen, Østfoldbanen, NSB, lokale politikere og noen
med kompetanse innenfor selvkjørende biler, som kan se helhetlig på hvordan
selvkjørende biler vil påvirke samferdsel i Nedre Glomma. Spesielt bør de se om
dette nye momentet, selvkjørende biler, er av vesentlig betydning for
lokalisering av jerbanetraséen og jernbanestasjonene i Sarpsborg-Fredrikstad.
Jeg snakker ikke om en årelang, ny utredning, men en rask utredning som viser
at de ansvarlig for disse prosjektene i det minste har vurdert fremtidens samferdsel
i lys av fremtidens teknologi. Og skulle man likevel ende på at selvkjørende
biler ikke forandrer synet på at vi skal ha jernbanestasjoner i sentrum av
begge byer, så vil en slik utredning likevel være nyttig. Den vil starte
tankeprosessen om hvordan fremtidens kollektivtrafikk skal utformes i Nedre
Glommaregionen.