Drømmen for mange forskere og utviklere av kunstig intelligens har vært å skape dataprogrammer som er smartere enn oss selv. Det har vi allerede fått til innenfor mange spesifikke områder, som for eksempel for sjakk. Utfordringen har vært å utvikle programmer som er intelligente på de aller fleste områder, slik som menneskehjernen. Denne intelligensen kan ta form som et program i en datamaskin, som kan hjelpe til med alle oppgaver vi bruker datamaskinen til, eller den kan være en personlig assistent i telefonen som vi alltid kan ha med oss. Eller så kan intelligensen sitte i en robot, slik at roboter kan hjelpe oss med mange av våre oppgaver.
For de aller fleste har dette vært en drøm om noe som kanskje kan bli realitet langt inn i fremtiden, og mange har ment at det aldri vil kunne skje at maskiner blir mer intelligente enn mennesker. I 2023 endret dette synet seg for veldig mange.
Denne endringen i synet på kunstig generell intelligens kommer som en konsekvens av den voldsomme utviklingen i fagfeltet de siste par årene. Vi har fått verktøy, som OpenAI sin ChatGPT eller Google sin Gemini, som til tider kan virke like intelligente som mennesker. I tillegg har disse modellene nå mulighet til å tolke bilder og generere bilder. De er med andre ord ikke bare tekstbaserte, men de kan også «se». Ikke lenge før jul kom det nye modeller hvor disse verktøyene også forstår tale svært godt. Programmene har blitt det vi kaller multimodale. De har nå flere sanser å spille på, og som kan kombineres slik at maskinen får en bedre forståelse av verden og dermed kan ta bedre beslutninger.
Det er ingen tvil om at kunstig intelligens er i ferd med å bli en kraftfull teknologi. Hele vår sivilisasjon er en konsekvens av intelligens, og det er vanskelig å spå hva som vil skje dersom den totale intelligensen på jorda mangedobles. Men det kan skje, og den mulige oppsiden er enorm. Kraftfulle teknologier kan brukes til mye bra, men de kan også misbrukes. I mange år har sterke personligheter som Elon Musk, Max Tegmark, Stuart Russell og Stephen Hawking anerkjent de mulige oppsidene, men de har også advart mot potensielle negative konsekvenser ved misbruk av kunstig intelligens. Disse personene har til og med vært blant de relativt få som har kalt kunstig intelligens en mulig «eksistensiell trussel» for menneskeheten. Akademikere har stort sett ikke tatt disse tankene veldig seriøst, men i 2023 har dette i stor grad endret seg. Den store endringen kom etter at «the godfather of AI», Geoffrey Hinton, endret syn på dette. Han var tidligere veldig skeptisk til disse dommedagsprofetiene, men i mai gikk han ut i et intervju i New York Times og advarte mot de eksistensielle farene ved kunstig intelligens. Samtidig sa han opp en bistilling han hadde i Google, slik at han fritt kunne si hva han mente.
Hinton, og andre med ham, har det siste året tatt opp flere interessante eksistensielle spørsmål. Hvordan kan for eksempel en art ha kontroll over en annen art som er mer intelligent? Er det i det hele tatt mulig? Hvordan kan vi sørge for at kunstig intelligens kommer hele menneskeheten til gode?
Mange forskere og utviklere har det siste året ønsket en pause i utviklingen av kunstig intelligens. De mener den går for raskt. Men det er svært vanskelig, om ikke umulig, å pause en teknologisk utvikling. Noen land og miljøer vil uansett ikke sette utviklingen på pause. Så da er alternativet å intensivere forskningen på spørsmålene om hvordan kunstig intelligens kan kontrolleres og styres til det beste for menneskeheten, og så må teknologien reguleres. Det vil raskt komme reguleringer på dette området. Like før jul ble det enighet i EU om en forordning som nå skal implementeres i EU-land, og som er ventet å bli implementert raskt også i Norge.
Skal vi frykte en fremtid med kunstig intelligens? Jeg mener helt klart nei. Kunstig intelligens har enorme oppsider. Teknologien vil gi oss muligheter til å utvikle nye medisiner og gi mer persontilpasset behandling, mange yrker vil bli enklere og en del oppgaver vil bli tatt over av kunstig intelligens. Dette betyr selvfølgelig at samfunnet må endre sin struktur, og endring kan være smertefullt, men alt i alt vil det bety at vi kan skape mer verdi, og ved god politisk styring kan dette føre til mindre fattigdom, bedre helse og at vi alle får mer tid til å gjøre spennende og viktige oppgaver.
Det var oppsidene. Men hvorfor tror jeg ikke vi skal frykte negative konsekvenser av kunstig intelligens? Fordi jeg mener at det ikke er intelligens som er grunnen til lidelse og undertrykkelse i verden. Gjennom evolusjonen er vi programmert til å kjempe for våre egne gener. At det nå er krig i Ukraina og Midtøsten er ikke fordi vi har for mye intelligens, snarere tvert imot. Hadde de mest intelligente menneskene vært de som regjerte planeten så ville Einstein vært enehersker for lenge siden. Slik er det ikke. Det er helt andre årsaker til at noen mennesker velger å undertrykke andre for egen vinnings del. Og disse mindre sympatiske menneskelige trekkene kommer vi ikke til å programmere inn i algoritmene. Men det betyr ikke at vi ikke skal ta de alvorlige spørsmålene til skarpe hoder som Hinton, Tegmark, Musk, Hawking, Russell og stadig flere forskere seriøst. Spørsmålene er viktige, og de angår oss alle.
Heldigvis har vi i 2023 sett at norske politikere og beslutningstakere virkelig har våknet. Nå må vi skape flere arenaer for å diskutere kunstig intelligens, Norge må ta del i utviklingen og så bør så mange som mulig teste ut disse spennende verktøyene som er der ute. For fagfeltet kunstig intelligens er for viktig til å bli overlatt til teknologer alene. Kunstig intelligens angår oss alle.
Ressurser/Linker
'Godfather of AI' warns that AI may figure out how to kill people:
- CNN: Why the ‘Godfather of AI’ decided he had to ‘blow the whistle’ on the technology
- New York Times (+): ‘The Godfather of A.I.’ Leaves Google and Warns of Danger Ahead
- Artikkel (arXiv): Managing AI Risks in an Era of Rapid Progress
Tittelen på dette innlegget er inspirert av Stuart Russell, som har skrevet "If We Succeed" og holdt flere foredrag om dette temaet:
