Kronikk i Fredrikstad Blad 29.12.2018
Det har skjedd en regnerevolusjon de siste årene. Fremtidens beregningsmetoder består av gigantiske, kunstige nevrale nettverk som blir smartere når de mates med data. Stordata er den nye oljen.
Det har skjedd en regnerevolusjon de siste årene. Fremtidens beregningsmetoder består av gigantiske, kunstige nevrale nettverk som blir smartere når de mates med data. Stordata er den nye oljen.
Den regjeringsoppnevnte Digital21-gruppen overleverte i september sine
rapporter hvor de skriver at områdene kunstig intelligens (AI), stordata (Big
Data), tingenes internett (IoT) og autonome systemer kan bli særlig viktig for
Norge. De anbefaler at det opprettes sterke forskingssenter for næringsrettet digitalisering
innenfor disse områdene. I oktober ble NORA
(Norwegian Artificial Intelligence Research Consortium) opprettet, et samarbeid
mellom seks universiteter og Simula, som skal jobbe sammen innenfor kunstig intelligens
gjennom felles prosjekter og student- og forskerutveksling. Men hva er egentlig
kunstig intelligens og hvorfor er det så viktig?
Menneskeheten har brukt flere tusen år på
å utvikle matematikk, og fysikere har de siste århundrene funnet at universets
spilleregler kan uttrykkes som enkle, matematiske lover. Disse lovene kan
brukes for å forstå både kvalitative og kvantitative sammenhenger. For eksempel
impliserer de fysiske lovene at man ikke kan
finne opp evighetsmaskiner. Som Homer Simpson sier da han har fått nok
av at datteren Lisa til stadighet finner opp evighetsmaskiner: ”I dette huset
følger vi termodynamikkens lover!”
Men matematikk er et språk som ikke bare
er kvalitativt, det er kvantitativt. Som fysiker bruker jeg dette språket
daglig. Hvis jeg lurer på hvor stor kraft jeg må bruke for å treffe en blink 20
meter unna, så kan jeg sette opp premissene, for eksempel en lov om tyngdekraft
og antakelser om luftmotstand. Når disse premissene er uttrykt matematisk kan matematikkens
grammatikk, regler og manipulasjonsmetoder brukes til å resonnere seg fram til
kvantitative størrelser som hvor hardt ballen må kastes og i hvilken vinkel.
Men når det kommer til ballspill, vil selv
ikke den mest innbarkede fysiker sette seg ned og utlede formler for hvor hardt
man skal kaste for å treffe en blink. Like fullt beregner man dette hver gang
man kaster. Det blir beregnet i vår egen, personlige regnemaskin: hjernens
nevrale nettverk. I hjernens nevrale nettverk vil ekstremt mange tett sammenknyttede
hjerneceller predikere akkurat hvor hardt man må kaste for å treffe blinken. Prediksjonen
er basert på trening. Trener man mye, er det større sannsynlighet for at
hjernen beregner kraften og vinkelen riktig. Dette er en fundamentalt
annerledes måte å beregne noe på enn standard manipulasjon av matematiske
symboler. Og for veldig mange formål er bruk av hjernens nevrale nettverk
ekstremt mye bedre egnet. Problemet er at metoden har vært avhengig av en
hjerne.
De siste årene har imidlertid datakraften
blitt god nok til at man kan bruke hjernens metode også utenfor hjernen. Ved
hjelp av datamaskiner lager vi nå nettverk av kunstige celler som imiterer
hjernens beregningsmetode. Disse kunstige hjernene trenes deretter med store
datamengder, og denne treningen gjør at de kan bli svært gode på å utføre
enkelte oppgaver. For eksempel kan et kunstig nettverk trenes til å
diagnostisere hudsykdommer fra bilder. I 2017 publiserte forskere en studie
hvor et kunstig nevralt nettverk ble gitt 130 000 bilder av hud der mer enn
2000 sykdommer inngikk i datasettet. Deretter ble det kunstige nettverket og 21
eksperter innenfor dermatologi vist nye bilder. Det kunstige nettverket var da like
godt og i en del tilfeller bedre enn dermatologene på å predikere forskjellige
typer hudkreft basert på de nye bildene. I prinsippet er det nå mulig å ta et
bilde av en lesjon og få det diagnostisert av et kunstig nettverk.
Utviklingen innen kunstig intelligens har
gått raskt. Naturen har brukt millioner av år på å utvikle menneskelig
intelligens, mens kunstig intelligens har kommet ekstremt langt på noen få
tiår. Innenfor kunstig intelligens er ikke matematikken lenger et språk hvor vi
manipulere og resonnerer slik fysikere har hatt for vane. Nå setter vi opp strukturen
til det nevrale nettverket, trener nettverket, og når nettverket er ferdig
trent trykker vi på en knapp og ut kommer nye resultater, for eksempel sannsynlighet
for om et gitt bilde viser en hudsykdom.
Å trene de kunstige nettverkene krever
store datamengder og stor datakraft, og stordata blir nå betegnet som den nye
oljen. Norge er i startgropen i dette intelligensløpet. Erna
Solberg beskrev selv den kommende satsingen til Norge i en tale på
Aftenpostens teknologikonferanse A-tech, hvor hun sa: ”Et sentralt budskap er
at Norge ikke kan bli best på alle teknologiområder, og at kunstig intelligens,
stordata, tingenes internett og autonome systemer bør prioriteres fremover.”
Hvor står så Østfold i denne satsningen?
Næringsriket Øsfold har pekt ut Sarpsborg og Våler som mulige lokaliseringer
for datalagringssentraler, og i Fredrikstad har Værste allerede inngått
kontrakt om et gigantisk datalagringssenter med Silent Partner Group of
Companies. Ved Avdeling for informasjonsteknologi på Høgskolen i Østfold har
flere stillinger innenfor AI og IoT blitt utlyst og er i ferd med å besettes.
Næringsriket Østfold, Østfold
fylkeskommune og de enkelte kommuner er på ballen når det gjelder
datalagringssentre. Nå er det opp til politikere og næringsliv å sørge for at
Østfold ikke blir et u-land hvor den nye oljen blir pumpet ut av fylket og blir
bearbeidet andre steder. Det må
investeres, og vi må utvikle kompetansesenter for kunstig intelligens og
maskinlæring i Østfold.